Hvorfor føler vi oss så slitne etter en dag på kontoret? Svaret ligger ofte i omgivelsene.
Ved å prioritere fysisk tilrettelegging fjerner vi støy som hindrer fokus, trivsel og produktivitet i
hverdagen.

Vi snakker mye om utbrenthet, men glemmer ofte hvorfor energien brenner ut. Alt rundt oss, enten det
er papirer, utstyr, oppbevaring, ledninger eller pappesker, får konsekvenser om det nedprioriteres.

For meg er det helt naturlig å undersøke hvordan omgivelsene påvirker oss biologisk.
Jeg har stor interesse for biologi, anatomi og analytisk arbeid, også gjennom min bakgrunn som
bioingeniør. Derfor jobber jeg nå i et omfattende arbeid med faglitteratur og research …

Det ytre påvirker det indre

Nylig fant jeg et beskrivende ord som mangler i dagens arbeidsmiljødebatt: Kognitiv ergonomi.
Det handler om hvordan arbeidsmiljøet påvirker hjernens evne til å holde fokus.
Ja, mange er flinke til å passe på kroppen med gode stoler og bord gjennom ergonomiske løsninger.
Men hva med tankene? De påvirker oss!
Hva med det vi ser og opplever? Det påvirker oss.

Hvordan kan vi legge til rette for omgivelser der vi blomstrer?
Etter min mening handler det om hvordan vi kan tilpasse ulike miljø til å få mer overskudd.
Vi må da jobbe på en måte som bevarer energi, og aktivt forebygge stress og utmattelse.

Vi kan ikke overse «rotet»

Jeg fordyper meg i hvordan vi kan bruke profesjonell organisering som en praktisk løsning.
Profesjonell organisering handler nemlig om det vi kaller rot og uorganisert atferd.
Å utvikle gode systemer som forbedrer både helse, livskvalitet og miljøet.
Vi trenger mer kunnskap om hvordan den fysiske tilretteleggingen på arbeidsplassen fungerer.

Mangel på orden i kontor og fellesområder kan koste en avdeling over 100 timer i året.
Det tolererer vi ikke på laboratoriet. Det skal vi heller ikke godta i et velfungerende kontormiljø.
Dette er ikke bare “rot” – det er (visuelt) støy som skaper unødvendig stress, frustrasjoner og
belastninger. Det er et reelt samfunnsproblem.

Vår mentale helse må prioriteres

Vi fjerner rotårsakene når vi organiserer arbeidsplassen. Da kvitter vi oss med alt vi ikke trenger og
lager gode fysiske systemer med det vi bruker. Når det er gjort kan vi samles og skape nærvær.
Resultatet er at de ansatte får mer arbeidsglede, sparer viktig arbeidstid og får mer effektive pauser.

Her er tre klassiske effekter:

• Bedre konsentrasjon: Hjernen vår reagerer på alt som ikke har en fast plass. Faste plasser
  frigjør kapasitet og øker fokus.
  Eksempel: Et utstyrsrom der hver hylle er merket og har et strukturert system er lønnsomt.
  Du finner det du trenger etter fast plass-prinsippet.

• Flyt i arbeidsdagen: Irritasjon over ting som er borte eller systemer som ikke virker, er enstor stressfaktor.
  Eksempel: En kaffesone der alt utstyr har sin faste plass.
  Når du slipper å bruke tid på å lete etter kaffefiltre eller teposer, får du mer effektive pauser.
  
• Mindre stress: Når omgivelsene er forutsigbare, kan du gjøre det du faktisk skal gjøre.
  Eksempel: Et felles arbeidsområde som er systematisert etter hvordan dere faktisk jobber.
  Det sparer alle ansatte for tusenvis av små valg i løpet av en uke, slik at de har overskudd når
  de kommer hjem.

Praktiske løsninger er nødvendig

Kravene i Arbeidsmiljøloven kan være utfordrende, og mange syns det er vanskelig å forstå hva det
psykososiale arbeidsmiljøet handler om.
Derfor kom en lovendring 01.01.26.

I følge kilder fra Avonova koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø ca. 75 milliarder årlig.
De konkluderer med at dette omfatter mer enn bare trivsel, det er helt nødvendig arbeid.
Dette innebærer krav, relasjoner, roller, ansvar m.m. 

STAMI dokumenterer at negativt stress gjør deg syk.
Derfor må vi øke det som kalles beskyttende faktorer; meningsfullt arbeid, god opplæring,
medbestemmelse, redusere krav, tilbakemeldinger og god dialog i et sosialt miljø.

Forebyggende helsearbeid

Målet mitt er å overføre det som kan føles tungt til enkle, fysiske grep som kan måles og
dokumenteres. Jobbe forebyggende og proaktivt.
Gjennom min egenutviklede metode, POKK-prinsippet®, kan jeg derfor bistå med praktiske løsninger
som bidrar til et bærekraftig og forsvarlig arbeidsmiljø.
Vi lykkes når vi iverksetter gode tiltak som fungerer både for ledelsen, de ansatte og for hele driften.

Derfor tar jeg for meg konkrete eksempler fra AML:

• Trygghet (§ 4-1): 
  Vi skaper trygghet ved å fjerne de fysiske distraksjonene som skaper unødige distraksjoner.
  
• Mestring (§ 4-2): 
  Vi skaper mestring ved å sørge for at alle har verktøyene de trenger lett tilgjengelig.
  
• Trivsel (§ 4-3): 
  Vi fjerner stress som oppstår når det fysiske arbeidsmiljøet påvirker oss mentalt.

En ny standard for “orden” i arbeidslivet

Begrepet kognitiv ergonomi forklarer hva vi trenger.
Profesjonell organisering er et tiltak som fokuserer på akkurat dette.

Jeg har stor tro på at vi kan bidra til å redusere både sykefravær og kostnader ved å prioritere
helsefremmende tiltak på arbeidsplasser. Små og store – alle har forbedringspotensiale.
Ikke fordi vi må følge loven, men fordi vi trenger et godt arbeidsmiljø!

Hva er dine tanker omkring et forsvarlig arbeidsmiljø?

Ta kontakt for en prat om hvordan vi kan se på mulighetene for fysisk tilrettelegging på din
arbeidsplass.